Jeg ser mange av dere lurer på hvilke planer jeg har for fremtiden, så jeg tenkte å lage et lite innlegg om dette. Kommer til å blogge etter jeg har flyttet for å studere, så håper dere blir med videre da også!

Først og fremst skal jeg studere noe innen medier og kommunikasjon. Gjerne TV- og filmproduksjon, men vurderer også journalistikk/foto. Jeg har vært veldig frem og tilbake gjennom tidene, men nå er jeg relativt sikker på at jeg vil studere medier, fordi det er det jeg har interesse og naturlige evner for.

Jeg har alltid hatt lyst til London. Helt siden jeg var 8 år og bodde i England har jeg vært sikker på det. Ikke fordi jeg tror jeg kommer til å ha råd til å shoppe, gå på musikal osv., men fordi jeg rett og slett elsker kulturen, språket, menneskene, arkitekturen, alt. Jeg føler meg som hjemme når jeg er i England, og det er en slik plass jeg vil studere på. Jeg har vært mye i kontakt med Across the Pond, og etter å ha lest og fått informasjon om utallige universiteter, ser det ut til at Middlesex og Roehampton, som begge ligger 20 min med tuben unna London, er mest aktuelle for min del. En utdanning i England blir sett på som veldig seriøst og bra på CV’en. Det koster jo en del, men jeg vil jo få både stipend og lån fra Lånekassa, så det er ikke et problem. På Roehampton (som er mest aktuelt) vil jeg være nødt til å bo på campus. Jeg kommer til å dele kjøkken og stue med 5-6 andre, men jeg får selvfølgelig mitt eget rom, og eget bad hvis jeg søker tidlig. Dette universitetet virker kjempebra, moderne og fint. Jeg har storbyen 20 minutter unna, og skolen er kjent for å ha den fineste og koseligste campusen i England.

Det skal sies at jeg også vurderer å flytte i leilighet hvis jeg skal dit. Men det skal jeg vurdere om jeg finner noen å leie med. Anyone? Hehee. Har lest mange blogger av jenter som bor i egen leilighet og går på universitet i London, og de fleste betaler ca. 4500,- i måneden hver hvis de bor tosammen.

Roehampton.

Vurderer også Middlesex. Disse to skolene er ganske like med tanke på fag, opptakskrav, pris, hvordan jeg må bo osv., så det er egentlig hipp som happ.

Middlesex.

Har også på mange måter lyst til å være i Norge, men da blir det i tilfelle i Oslo. Jeg trives godt i Oslo, og begge søstrene mine bor der. Der ville jeg gått på Høgskolen i Oslo og studert medier og kommunikasjon (det er der Nette Nestea studerer). Dette vil jo være et mye billigere alternativ. Det er derimot dyrere å bo, og jeg må ha et karaktersnitt på ca. 4,7, selv om dette varierer fra år til år. Fordelen er at jeg får bo i Norge, et sted hvor jeg er kjent, språket er lettere, og det kan være litt enklere å være sosial fordi norske ungdommer stort sett er ganske like. Det hadde heller ikke vært noe problem å reise hjem på besøk. Det er også muligheter for å ta et utvekslingsår i utlandet etter hvert. Har noen av leserne mine erfaring herfra?

Det er også aktuelt for meg å studere i København dersom Håkon kommer inn på medisinstudiet der, men jeg fokuserer først og fremst på London eller Oslo!

Hva er planene deres? Hvor og hva vil dere studere?

I kveld bytter jeg tilbake til www.hedda.blogg.no forresten! Håper alle blir med tilbake :-D

Jeg har slitt veldig med motivasjonen på skolen dette halvåret. Tror det har vært en mix av at alt var mye enklere i USA, at jeg henger et år bak alle andre, at jeg ikke har noen klar plan for hvor/hva jeg skal neste år osv. Føler jeg ikke har hatt noe å “jobbe opp mot”, og vet at dette er grunnen til at mange ikke har motivasjon til å gjøre det bra på skolen. Det er dessuten utrolig hvor vondt det er å stå opp kl. 07.30 hver morgen.. Let’s get to the point, jeg har tenkt mye på dette i det siste og jeg har bestemt meg for at dette semesteret skal jeg virkelig jobbe for å få opp karakterene. Jeg klarer jo alt jeg vil. Det gjør alle.

Du vet den følelsen når du blir vekt av noe som høres ut som en krigsalarm umenneskelig tidlig på morgenen, og du tenker off, nei, jeg dropper førstetimen, det er jo bare én time uansett? Den tanken slår meg hver morgen. Det som er viktig å huske på er at du bare ødelegger for deg selv om du driter i å dra på skolen. Det er altfor ille å kaste bort tid på å sove (som du forøvrig kan gjøre når som helst) når du faktisk kan lære noe og forbedre karakteren din i et fag bare ved å være tilstede.

Karakterene, ja – det verste av det hele. Det jeg gjorde for å prøve å få opp motivasjonen var å sette meg ned og tenke over hva jeg vil gjøre når jeg blir stor. The million dollar question. I dag har alle muligheten til å bli omtrent hva de vil hvis de bare går inn for det. Ja, det kan være utrolig vanskelig å bestemme seg, men på et punkt i livet må man bare. Still deg selv spørsmål som hva interesserer jeg meg for? hva er jeg god i?, ta tester på nett, gjør alt for å få en liten clue. Da får du ihvertfall noe å bygge på, og så kan du starte researchen om hvilke skoler som tilbyr de aktuelle fagene/linjene, hvor høyt karaktersnitt du trenger for å komme inn der du vil etc. – og DER har du noe å jobbe for. Et opptakskrav er jo et perfekt mål å jobbe opp mot. Da vet du akkurat hvor hardt du trenger å jobbe og i hvilke fag du virkelig må stå på. Husk at det ikke er så om å gjøre å få den best betalte jobben med høyest status av alle. Det å få seg en jobb handler ikke om å få høy status eller å bevare stoltheten, eller å imponere andre. Det aller viktigste er å få seg en utdanning som gjør at du kan få en jobb du interesserer deg for og trives i. En jobb du kan forsørge deg selv og familien din med, og en jobb du kan glede deg til å gå til. Man trenger ikke være millionær for å være lykkelig. En jobb du har naturlige evner og interesse for er det beste som fins, husk det. Du trenger kun å stå på i noen få år av livet ditt, og det vil legge basen for hele framtida di. Tenk på det.

For dere som skal begynne på VGS snart: Når dere skal avgjøre hvilken linje dere skal gå, tenk over hva du interesserer deg for og hva du allerede har evner til. Det blir et helvete å komme seg gjennom VGS hvis du ikke interesserer deg det grann for det du holder på med. Det er ingen vits i å slite seg gjennom 3 år med fysikk og kjemi og få 2 eller 3 i fagene, når du lett kan jobbe deg gjennom tre år med fag som for eksempel politikk eller geografi, dersom du interesserer deg mer for slike fag. Til syvende og sist er det karaktersnittet som tells, ikke hvilke fag du har hatt. Det er klart at man får realfagspoeng ved å ta realfag, men de er ikke verdt mye dersom du får elendige karakterer i realfagene fordi du ikke forstod noe. Da er det bedre å ta fag du interesserer deg for og har mulighet til å få 4, 5 og 6 i, selv om du kanskje ikke får noen tilleggspoeng.

Tips: Noe av det vanskeligste kan være å engasjere seg i timene. Å rekke opp hånda, svare på spørsmål etc. Sett deg som mål før hver time at du skal rekke opp hånda på minst fem spørsmål læreren stiller. Ingen skyter deg om svaret er feil, da har du ihvertfall vist læreren at du prøver, og det får du automatisk pluss i boka for! Stå på disse få årene, så kommer du til å være vanvittig takknemlig for det noen år frem i tid. Og husk at du ikke er alene om slitet, dere er mange på skolen, og alle synes det er like slitsomt og kjedelig.

Føl dere fri til å kommentere andre motivasjonstips som jeg og flere kan plukke opp i kommentarfeltet :-)

I dag har jeg ikke gjort annet enn å se på flybilletter til California. Ååh, jeg har så lyst!! I sommer altså. Vertsfamilien sier de savner meg veldig, og jeg savner dem og alle vennene mine der også. Tenkte å dra dit i to uker, men tror ikke det ville vært så bra for lommeboka rett før jeg skal flytte for meg selv og studere.. Kjenner jeg meg selv rett, kommer jeg sikkert til å dra likevel. Det hadde helt sikkert vært verdt det, tror dere ikke?

Ellers tenkte jeg å høre med dere om noe annet. Ikke bli sur på meg nå, hehe.. Vurderer å bytte tilbake til hedda.blogg.no igjen. Det har vært en del styr med Femelle i det siste, og jeg får ikke noe ut av å blogge for dem lengre. Det er et veldig fremmed domene (noe som gjør det vanskelig for meg å få nye lesere), sponsorer får ikke kontaktet meg fordi de ikke finner bloggen min, lesertallet har sunket etter jeg flyttet hit, og jeg savner rett og slett å blogge på blogg.no.. Synes denne bloggen er veldig fin og ryddig, så tenkte å gjøre designet på blogg.no-bloggen tilnærmet lik. Litt smalere, litt mer basic stil, ikke fullt så “sukkersøt.” Ville dere i så fall blitt med tilbake? :-) Hva synes dere jeg bør gjøre?

Today:

Jakke, topp og skinnbukser fra Zara, veske Mulberry. Nesten helt like skinnbukser finner du HER.

En av de viktigste egenskapene et menneske bør ha er selvironi. Det er så irriterende med folk som ikke har evne til å le av seg selv. Personlig har jeg massevis av selvironi, og det er jeg glad for. Tenk så kjedelig livet hadde vært hvis ikke. Men jeg har jo faktisk venninner/bekjente som blir sinte om jeg for eksempel slår an med en “vits” om han de rota med på byen i helga. Really? Har du stukket ut hodet ditt på noen som helst måte må du bare regne med at folk kødder med det, selv om det ikke er noe du er stolt av. Det er jo som regel ikke ondsinnet ment!

Jeg oppfatter folk uten selvironi som selvhøytidelige. De er for stolte til at de kan le av seg selv virker det som. En gang var jeg på et utested med noen venninner, vi satt og ventet på at en bekjent skulle komme tilbake med øl. Akkurat i det han setter seg ned faller han av stolen, og han ender opp rett på bakken! Alle lo, det var jo helt sykt å se på. Men i stedet for å le sammen med oss, kostet han støvet av skuldrene, skyndte seg opp på stolen igjen, og presterte deretter å si “dette er den første gangen i mitt liv jeg har tabbet meg ut.” Haha, så klysete.

For tiden holder vi for eksempel på å skrive ned forslag til russenavn på en slik liste som henger på hvert klasserom. Hørte rykter om at noen hadde tenkt å skrive “tits” og “webcam” bak navnet mitt på grunn av noen uheldige bilder som kom ut på nett da jeg var 15 år. Jeg tenkte bare “haha, håper de gjør det! det hadde jo vært jævla artig egentlig!”. Greit, det er barnslig og kanskje litt respektløst, men egentlig er jo hele greia bare komisk. Alle har sett pupper før. Nothing new. Det er ikke annet å gjøre enn å le av det. Right?

Haha, i dag var jeg forresten på trening for første gang i år.. Har så dårlig kondis at jeg begynte å le av meg selv på tredemølla. LOL. Note to self: aldri begynn direkte på en hard løpetime når du ikke har trent på flere måneder..

I det siste har jeg hatt en veldig ekkel følelse inni meg. Jeg er ikke lykkelig. Jeg har ikke vært lykkelig på lenge. Jeg føler at jeg går og venter på at noe skal skje, men jeg er ikke sikker på hva. Jeg har det ikke bra for tiden, og det er forskjellige ting som gjør det. Jeg vet jo hva det er, men jeg har ikke visst hvordan jeg skal gjøre noe med det. Jeg vet akkurat hva jeg vil, men jeg greier ikke å ordlegge meg. Jeg får ikke presset ordene ut av munnen min, de er for store og viktige. Jeg vet jeg blir behandlet på en måte jeg ikke fortjener, og jeg hater meg selv for at jeg har tillatt det frem til nå. I dag tok endelig selvrespekten min overhånd og jeg har bestemt meg for å sette ned foten. Jeg må bare være sterk.

Du vet den følelsen når du prøver å forklare hvorfor du er ulykkelig til noen? Hva du synes er galt, hva som må forandres, og vedkommende helt ærlig ikke forstår hva du mener, eller mener du tar feil? Den følelsen er så jævla provoserende. JEG TAR IKKE FEIL. Jeg sier hva jeg føler, hva jeg mener, det er ikke noe rett og galt på sånt.

Ingen får behandle meg urettferdig. Ingen skal få lov til å gjøre slik at jeg føler meg verdiløs, ubrukelig og unødvendig. Det er ingen som betyr nok til at de skal få lov til å ødelegge meg på den måten. For når et menneske blir nedverdiget og tvunget til å innse at man ikke betyr noe, blir man ødelagt. Jeg orker ikke lengre være en reserveløsning for andre. Jeg vil ikke være jenta du ringer når du ikke har noen andre å finne på noe med. Jeg er lei av å bli skjøvet til siden i skyggen av andre. Livet er for kort til at jeg ikke skal være glad.

Jeg fortjener bedre. Du fortjener bedre. Husk alltid det, jenter.

Etter jeg fikk meg kjæreste har jeg blitt så mye mer laid back føler jeg. Bryr meg ikke like mye om håret mitt, sminken min og slikt til hverdags. Bortsett fra ved spesielle anledninger så klart. På morgenen når jeg vurderer om jeg skal rette ut håret eller ikke tenker jeg som regel nei, jeg orker ikke, har ingen å imponere uansett! - og det er så godt. Trenger på en måte ikke stresse med å se bra ut hele tiden, for jeg har en kjæreste som elsker meg både med håret opp i en ball og med utrettet hår, med sminke og uten sminke. Selv om denne tankegangen er guttenes verste fiende, haha..

Vet også at mange av leserne mine er fortvilte fordi de aldri egentlig har vært i et seriøst forhold. Men det er faktisk veldig mange fordeler ved å være singel også, og dere burde fokusere på de! Spesielt dere som nettopp har gjort det slutt med kjæresten, eller som føler at dere kanskje burde gjort det slutt. Du er ikke “bundet” til noen, når du skal begynne å studere har du ingen du blir sønderknust av å reise fra, du kan gjøre akkurat hva du vil med hvem du vil uten å ta hensyn til at du har en kjæreste, du slipper å være sjalu når kjæresten er med andre jenter, and so on. I ungdomstiden kan det være like så greit å være singel fordi det gjør det mye enklere for deg å ta forskjellige valg med tanke på framtiden din.

Alle vi som har kjærester har tenkt eller vil, før eller siden, tenke “faen, skulle ønske jeg var singel nå”, right? Såpass ærlig skal ihvertfall jeg være! Selv om jeg aldri ville gjort det slutt med Håkon, sånn det er nå ihvertfall. Men man har jo den friheten når man er singel, som man ikke har når man er i et forhold. Satt faktisk og snakket med ei venninne om å dra på jentetur til syden i sommer her en dag. Flere av venninnene mine har jo kjærester, og de sa at de ikke ville på jentetur til syden fordi det ikke er like artig når man ikke er singel. Og de har jo faktisk et poeng! Eller, jeg skjønner ihvertfall hva de mener. Jentetur til syden innebærer jo mye fyll og fanteri, og det er ikke så veldig artig å måtte skubbe bort alle guttene som prøver seg på deg på dansegulvet, når du ser at de single venninnene dine slår seg helt løs. Det er litt rart, egentlig!

Vet ikke hvor mange ganger jeg har ropt det som står i tittelen på byen, haha.. Enkelte gutter tar så lite hensyn at det er irriterende. De driter jo i at jenta har kjæreste.

Hva synes dere? Har dere med kjæreste noen erfaringer med gutter som klår på utesteder, hvordan reagerer dere?

Selv har jeg maaange nyttårsforsetter hvert år, men greier kun å holde noen av de. I år skal jeg virkelig prøve å holde alle! Vet at det ikke er så interessant for allmennheten å lese om mine mål for 2012, så jeg har laget en liten nyttårsforsettliste for dere, som dere kan hente litt inspirasjon fra. Hope you like it!

- Take chances. Dere MÅ ta noen sjanser om dere vil komme dere noen vei i livet. Det vil være tøft, og kanskje vil dere faile, men da har dere ihvertfall prøvd. Hvis det er noe du innerst inne har skikkelig lyst til å gjøre, GJØR DET – om du kan! Vil du dra på utveksling til høsten, go for it. Er du blond og vil farge håret brunt, do it! Ikke vær redd for å prøve. Det er slik man lærer.

- Be yourself. Stå for dine egne meninger, uavhengig av hva andre sier og synes. Ikke gjør deg til for noen som helst. Vær sånn det faller deg naturlig å være. Hvis det plager noen, får det være deres problem. Det er de som går glipp av noe.

- Ikke heng deg opp i jenter som baksnakker og slenger dritt. Husk at slikt alltid bunnes i sjalusi. Føl deg heller beæret for at de orker å bruke tid på å snakke om deg! Hvis noen ikke liker deg kan du alltids tenke at du ikke har noe behov for at de skal like deg uansett. Det påvirker ikke livet ditt om de ikke synes noe om deg. Du har mange andre som betyr noe for deg, og de vil alltid være glad i deg for den du er. Don’t waste your time on haters.

- Få en egen stil som du føler er litt din. Gå i det du føler for, enten det er ei knæsjrosa skinnbukse eller vanlige jeans fra Bikbok. Fokuser mindre på det som er “in” og “populært”, det som betyr noe er at du har på deg noe du synes er stilig. After all, it’s better to be a little unique, than to be just like everybody else. Hvis du er lei av at alle har de samme klærne, vil jeg anbefale å bestille klær på nett, kanskje fra utenlandske butikker?

- Hold kroppen din sunn og frisk, men ikke bekymre deg for mye for vekta. Det fins viktigere ting i livet enn å bli kvitt sidevalkene. Dersom du vil gå ned noen kilo, fins det forskjellige måter å gjøre det på. Du kan for eksempel bestemme deg for én fast dag i uka du skal dra på joggetur? Noen andre tips kan være å bytte ut godteriet med oppskjært frukt, nøtter etc., ha med ei flaske vann hjemmefra når du drar på skolen, bestem deg for å kun spise godsaker på lørdager?

- Vær flink til å pleie huden din. Bruk en ansiktsskrubb 2-3 ganger i uka (vitamin c microdermabrasion fra the Body Shop er fantastisk, eller denne fra Ole Henriksen), ta alltid av sminken før du legger deg, bruk en god fuktighetskrem (anbefaler virkelig denne), rens huden med ansiktsrens morgen og kveld (DENNE er super!!). Jo tidligere du starter å ta vare på huden din, jo lengre vil den holde seg ung. Produkter som inneholder Vitamin C hjelper til med å holde huden ung. På resten av kroppen er det også lurt å bruke skrubb 2-3 ganger i uka for å fjerne døde hudceller og holde huden myk, denne vannmelonskrubben fra Korres er den beste jeg har prøvd!

- Det er også viktig å ta varet på håret sitt for at det skal holde seg sunt og fint. Jeg anbefaler Sebastian-serien, den har produkter som passer for alle hårtyper. Min favoritt er Color Ignite-produktene, fordi den beskytter farget hår. Bruk hårkur 1-2 ganger i uka, men pass på at du finner en hårkur som passer for ditt hår. Spør gjerne frisøren din! Jeg bruker denne, som nå er på salg! Vil også anbefale denne som leave-in-kur. Den gjør slik at hårtuppene ikke deler seg eller slites, sånn at håret vokser raskere!

- Kvitt deg med de menneskene/tingene i livet ditt som ikke gjør deg noe godt. Har du ei venninne som behandler deg dårlig, ikke kast bort tid på henne. Har du en kjæreste som ikke respekterer deg og setter pris på deg, dropp han! Ingen er verdt nok til at du kan la de gjøre deg ulykkelig. Hvis det er noe du går rundt og tenker på eller irriterer deg over, få det unna. Gjør deg ferdig med det, så kan du glemme det. Life’s too short to be sitting around miserable.

- Et viktig forsett er å begynne å spare penger. Det skal jeg gjøre hver måned fremover. Har opprettet en egen sparekonto jeg kan overføre penger til, så jeg har noen ekstra kroner til jeg skal begynne å studere. Du kommer til å være SÅ takknemlig for det senere!

- Sist, men ikke minst, lær deg å akseptere deg selv for den du er. Skal du gå rundt resten av livet og irritere deg over hvordan du ser ut, blir du gal. Det er sånn du er, det er sånn du alltid kommer til å være! Fokusér på det du liker ved deg selv, vær flink til å gi deg selv komplimenter. You are beautiful in your own unique way.

Nå får dere alle en sjanse til å starte på nytt. Glem alt som var i 2011, se fremover. I stedet for å angre på de tingene du har gjort, se på dem som en lærepenge.

Hva er ditt største nyttårsforsett?

Vi har alle noen ting vi gjør, som vi egentlig er litt flaue over, og som vi hater å innrømme. Tenkte å være såpass ærlig og skrive ned de 10 mest spesielle tingene jeg gjør!

1. Jeg synger MYE på rommet mitt. Høyt. Gjerne foran speilet. Og i bilen. Det hender også at jeg spiller inn sanger på PC’n for å høre om jeg har fin sangstemme. Blir like skuffet hver gang, haha..

2. Jeg vandrer hele tiden naken rundt omkring på rommet mitt, og jeg glemmer å lukke persiennene. Spesielt hvis jeg nettopp har kommet ut av dusjen. Har en dårlig vane med å sette meg på PCen før jeg har kledd på meg. Det begynner å bli noen par ganger at stefaren min har kommet ned på rommet mitt med et litt stivt blikk og sagt “ehhh…øøøhhh…tror du bør begynne å ha igjen gardinene dine”… Haha.

3. Jeg er avhengig av nesespray, og har brukt nesespray sammenhengende hver dag siden jeg var typ 13 år. Jeg er en nesesprayjunkie. Og nei, saltvannsspray, allerginesespray, neshorn og alt slikt piss virker ikke. Jeg har prøvd. Har vært på rehab uten suksess flere ganger..

4. Jeg føler meg naken om jeg ikke har på meg leppestift. Vet ikke hvorfor. Er det 4 ting jeg alltid har med meg hvor enn jeg drar så er det lommebok, iphone, nesespray og leppestift.

5. Jeg er ekstremt paranoid. Finner jeg en kul på kroppen eller har vondt et sted tror jeg automatisk at det er en svulst. Eller noe annet jeg kommer til å dø av. Litt slitsomt egentlig. En gang hadde jeg slike hvite hamburgerfrø-lignende prikker på mandlene, og jeg trodde jeg hadde fått halsklamydia. HAHA, hvem vet hvor jeg skulle fått det ifra! Det viste seg å være streptokokker.

6. Jeg kunne levd på pizza og kebab, og synes faktisk det er sykt flaut. Men det er jo så sykt godt.

7. Hver gang jeg er ute og har en liten session med herr selvutløser tar jeg sikkert 200 bilder. Blir ALDRI fornøyd med mer enn MAX 5 av de. Er altfor kritisk til meg selv. Ikke bra.

8. Jeg klarer ikke å få meg til å kjøpe billigsminke fra feks Maxfactor. Innbiller meg at det er “jalla”, men det er jo egentlig ikke det? Veldig dumt for lommeboken ihvertfall..

9. Jeg er en helt jævlig dårlig taper. Det er nesten litt flaut. Eller, det ER flaut. Jeg blir så forbanna at jeg ikke greier å kontrollere meg selv, haha. En gang for noen år siden tapte vi en volleyballkamp, og jeg ble så sint at jeg tok volleyballen og smasha den RETT i trynet på ei jente på det andre laget, fordi hun hadde bitcha imot meg pga. at vi tapte. Strengen hennes hoppa av skinnene og hun begynte å blø i hele kjeften…

10. Jeg hæler ikke folk som slafser/smeller med tyggis. Det er så sykt ufint, og jeg blir provosert av å tenke på det. Lærte å tygge med lukket munn da jeg var 5 år. Tror det kalles allmenn folkeskikk.. Your gum is for your own enjoyment, not for everybody else’s.

Nå kan jo dere fortelle meg en spesiell ting/uvane dere har? :-)

Det er så rart å tenke på at på denne tiden for et år siden lå jeg og grein i senga mi i USA mens jeg hørte på Home for Christmas av Maria Mena og vred meg av hjemlengsel. Det er rart det der, hvordan vi får ekstra hjemlengsel når det er jul. Det er ihvertfall veldig godt å være hjemme i jula i år. Jula i California i fjor var veldig…merkelig. Eller, annerledes, men typisk amerikansk!

Vi gjorde ingenting spesielt på julaften. 1. juledag derimot, da ble jeg vekt klokka 06.00 på morgenen av at Brianna (vertssøster og best friend) kom stormende inn på rommet mitt og ropte “HEDDA, WAKE UP! WE’RE OPENING OUR PRESENTS NOW!”. Jeg bare …..are you kidding me…… Så kom hun inn ti minutter senere og bare “No, really. Hedda. My parents are gonna get hella pissed if you don’t get up now..” og jeg bare…..okey. Stod opp og kom ut av rommet mitt i truse og t-skjorte med mysende øyer, hår til alle kanter og et relativt skeptisk blikk. Forstod ikke helt hva som foregikk. Ungene i huset satt på toppen av trappa, Bernie (vertsfar) stod på bunnen med filmkameraet klart, mens Judi (vertsmor) ropte READY, SET, GO! Så spurta vi ned og åpna pakkene i halvsøvne. Så sier Bernie “Brianna, we have another present for you”. Han følger oss utenfor, og i drivewayen står en SPLITTER NY JÆVLA BIL! Det er helt vanlig å gi barna sine biler til bursdags/julegaver i USA. Men både Brianna og jeg var jo helt i ekstase.

Det var en veldig artig opplevelse, men må innrømme at jeg liker den norske jula og de norske tradisjonene best. Det er da mye koseligere å åpne julegavene i finstasen i fred og ro på julaften! Men det handler vel bare om hva man er vant til. Er uansett utrolig takknemlig og glad for at jeg fikk sjansen til å oppleve en amerikansk jul!

Nå skal jeg en tur på Brasseriet med Alina! Kos dere :-)

Tenkte å ta opp temaet kroppsfiksering, siden det er et veldig vanskelig og tøft tema for ungdommer og tenåringer. Det er ingen tvil om at slankepresset fortsatt er stort. Kanskje større enn noen sinne akkurat nå. Man hører om lavkarbodietter og jenter som dør av anoreksi på TV, og man leser blogger hvor bloggerne skriver om Nutrilettbaren de unnet seg på lørdagskvelden. Hva slags forbilder er de egentlig? Man får inntrykk av at det å være slank og fin er det viktigste i verden. Jeg forstår selvfølgelig dette med at man bør spise sunt fordi det er det beste for helsa, men når det kommer helt til at folk velger å gå på diett i stedet for å kose seg og spise det de føler for, synes jeg det går altfor langt. Spesielt når de ikke engang trenger det. Jenter på min alder, slanke 17 og 18 år gamle jenter er på lavkarbo, det er jo egentlig litt sykt!

Jeg er heller ikke 100% fornøyd med min egen kropp. Det tror jeg ikke noen er. Før kunne jeg stå i undertøyet foran speilet i timesvis og irritere meg over små sidevalker, usynlige magemuskler og cellulitter. Men hva har det egentlig å si? Nå går jeg bare bort fra speilet så snart jeg begynner å irritere meg over noe. Du får bare deg selv i dårlig humør. True Story. Eventuelt begynner jeg bare å tenke over de tingene jeg faktisk er fornøyd med ved kroppen min. Jeg vil ihvertfall heller være én cola i magen og et par sidevalker rikere og GLAD, enn å måtte holde meg unna godsaker for utseendets skyld. Du lever bare én gang. Husk at det kun er du som ser “feilene” ved kroppen din, nettopp fordi du overanalyserer den. Ingen andre ser om du har lagt på deg noen kilo.

Jeg hadde aldri greid å være på slankekur. Det plager meg virkelig ikke om jeg veier 60 eller 65 kg, så lenge jeg er lykkelig. Når det kommer til det punktet at jeg er ulykkelig og skikkelig misfornøyd med min egen kropp, drar jeg bare på trening. Så får jeg litt bedre samvittighet med en gang. Men det er ikke sånn at jeg bytter ut brusen til middagen med vann fordi. Jeg spiser og drikker det jeg vil, så lenge man er lykkelig og frisk er det ikke noe man trenger å henge seg altfor mye opp i.

Det er jo mye jeg er fornøyd med ved utseendet mitt også! Blant annet midjen, puppene og øynene mine. Nå vil jeg at du skal skrive ned tre tinger du er FORNØYD med ved deg selv. Garanterer at dere kommer til å føle dere bedre etterpå :-)